Girkasse
Overfører kraft fra motor til propellaksling med giring og reduksjon
MotorGirkasse (også kalt reversgir eller marint gir) er koblingen mellom motor og propellaksling, og sitter normalt rett bak svinghjulet på innenbordsmotoren. Girkassen gjør tre ting: den kobler motorens kraft til propellakslingen (forover), bryter forbindelsen (nøytral) og snur rotasjonsretningen slik at båten kan rygge (revers). I tillegg reduserer den turtallet fra motor til propell, noe som gjør girkassen til en av de mest sentrale, men minst synlige, komponentene i drivlinjen.
Reduksjon og utveksling
En bensin- eller dieselmotor yter best og mest effektivt ved relativt høyt turtall, mens en propell jobber mest effektivt ved lavere turtall for å unngå kavitasjon og tap av virkningsgrad. Girkassen løser dette misforholdet gjennom en fast reduksjonsutveksling, typisk i området 1,5:1 til 3:1 avhengig av motor og propelldimensjonering. Et gir på 2:1 betyr at akslingen roterer én gang for hver to omdreininger motoren gjør. I motsetning til en bilgirkasse har de fleste fritidsbåter kun én utveksling forover og én i revers, ikke flere gir å velge mellom. Girkassen er dermed ikke laget for å endre kjørefart slik man gjør i en bil, den er dimensjonert for én fast reduksjon som skal passe motor, propell og skrog sammen.
Kobling og betjening
Innkobling forover, nøytral og revers styres normalt av et hydraulisk eller mekanisk clutch-system inne i girkassen, betjent via en gasspak eller separat girspak fra styreposisjonen. Hydrauliske girkasser bruker oljetrykk til å presse clutchpakker sammen og overføre kraft gradvis og mykt, mens enklere mekaniske løsninger bruker konustyrte koblinger. Overgangen mellom forover og revers skal alltid skje i lavt turtall, siden rask eller hardhendt girskifte ved høyt turtall sliter unødig på clutch og synkroniseringsmekanismer og i verste fall kan skade tannhjul eller aksling.
Girolje og vedlikehold
Girkassen smøres med egen girolje, ofte en spesifisert automatgirolje (ATF) eller en dedikert marin girolje avhengig av produsent og modell, og oljetypen må følge motor- eller girprodusentens spesifikasjon nøyaktig siden feil oljetype kan gi dårlig clutch-grep eller unormal slitasje. Oljenivå bør kontrolleres jevnlig, og oljeskift gjøres normalt hvert år eller etter et gitt antall driftstimer, ofte sammenfallende med annet motorvedlikehold. Ved oljeskift bør oljen inspiseres for metallpartikler eller melkeaktig misfarging, som begge er tidlige varsler om internt slitasje eller vanninntrengning.
Tegn på slitasje og feil
Slurende girkasse, hvor motoren øker turtall uten tilsvarende fremdrift, er ofte det første tegnet på slitte clutchpakker eller lavt oljetrykk. Forsinket innkobling, uvanlig støy ved girskifte, vibrasjon eller vansker med å gå i revers peker også mot indre slitasje eller feiljustert linkasje. Oljelekkasje ved tetningen mot propellakslingen, eller metallspon i oljen ved kontroll, er advarselstegn som bør følges opp raskt, siden fortsatt bruk av en girkasse med intern skade fort forverrer problemet og kan ende med full girkassehavari.
Girkassen er bindeleddet som gjør at motorkraften faktisk kan brukes til å manøvrere båten forover, bakover og stå i ro, samtidig som den tilpasser motorens turtall til propellens behov gjennom fast reduksjon. Riktig girolje, forsiktig girskifte i lavt turtall og jevnlig kontroll av oljenivå og oljekvalitet er enkle tiltak som forlenger levetiden betydelig og fanger opp slitasje før den blir en kostbar reparasjon.