Mastefot

Mastefoten er punktet der masten hviler og overfører hele riggens last videre inn i skroget. Konstruksjonen varierer med hvordan masten er ført gjennom båten, og valget mellom dekksstående og kjølstående mast har store konsekvenser for både styrke, tetthet og hvordan mastefoten må inspiseres og vedlikeholdes.

Kjølstående versus dekksstående mast

En kjølstående mast går gjennom et hull i dekket og ned til mastefoten som hviler direkte på kjølsvinet, den innvendige forsterkningen som løper langs bunnen av skroget. Denne løsningen gir svært god understøttelse fordi lasten føres helt ned til den kraftigste delen av skrogstrukturen, og masten får ekstra sidestøtte fra dekksgjennomføringen. Ulempen er at overgangen mellom mast og dekk, ofte kalt mastekrave eller mastesko på dekksnivå, må tettes nøye med gummimansjett eller pakning. Blir denne tetningen dårlig, kan regn- og sjøvann trenge langs masten og videre ned i skroget, noe som over tid fører til fukt og råte rundt mastefoten selv om selve foten er laget av korrosjonsbestandig metall.

En dekksstående mast står derimot i en mastefot eller tabernakel montert oppå dekket, og lasten overføres videre ned til en kompresjonsstøtte (compression post) eller en forsterket skotte under dekket. Fordelen er at man slipper gjennomføringen i dekket, og dermed elimineres den vanligste kilden til lekkasje ved mastefoten. Til gjengjeld stiller dette høyere krav til selve dekkskonstruksjonen og kompresjonsstøtten, siden hele mastetrykket må tas opp lokalt på et mindre areal. Mange mindre seilbåter med tabernakel bruker denne løsningen fordi masten da også lettere kan felles for transport eller passering under bruer.

Korrosjon, fukt og slitasje

Mastefoten er spesielt utsatt for skjult korrosjon fordi fukt lett samler seg der metall møter kjølsvin eller dekk, og fuktigheten ofte blir stående uten å tørke ut mellom bruk. Aluminiumsmaster som står i direkte kontakt med fuktig treverk eller rester av saltvann kan utvikle galvanisk korrosjon eller ren oksidasjon i selve mastefoten, mens kjølsvinet under en kjølstående mast kan råtne innenfra dersom treverket er udekket eller lakkskiktet har sprukket. Denne typen skade er sjelden synlig utenfra og oppdages først når mastefoten inspiseres direkte eller når masten viser tegn til unormal bevegelse i basen.

Inspeksjon ved masting og avmasting

Når masten tas ut med mastekran, enten for vinterlagring eller service, gir det en sjelden mulighet til å inspisere mastefoten grundig. Man bør se etter sprekker i selve fotbeslaget, tæring eller pitting i metallet, råte i kjølsvinet ved kjølstående master, og at eventuelle avløpshull for drenering ikke er tettet igjen med skitt eller korrosjonsprodukter. Boltene og festene som holder mastefoten på plass bør kontrolleres for slark, siden selv liten bevegelse over tid kan slite ut hullene og svekke hele festet.

Betydning for riggsikkerhet

Mastefoten inngår i den samme sikkerhetskritiske kjeden som vant og stag, og en svekket mastefot kan gi katastrofalt utfall selv om resten av riggen er i god stand, siden hele mastens last til slutt går gjennom nettopp dette ene punktet. Regelmessig kontroll av mastefoten bør derfor være fast del av rutinen ved hver avmasting, på linje med kontroll av vant, stag og andre riggkomponenter.

---

Mastefoten er kanskje riggens minst synlige, men mest last­bærende komponent, og skjulte skader der oppdages ofte for sent dersom den ikke inspiseres jevnlig. Uansett om masten står på dekk eller ned på kjølen, er en tørr, korrosjonsfri og godt festet mastefot en forutsetning for at hele riggen skal kunne stole på.