Fokk

Fokken er det minste av de vanlige forseilene på en seilbåt, satt på forstaget foran masten uten å overlappe den. Der genoaen strekker seg godt akter for masten og gir stort seilareal, er fokken kuttet slik at akterliket akkurat når frem til eller like forbi mastens forkant. Denne forskjellen i størrelse og form gjør fokken til et vesentlig enklere seil å håndtere, spesielt når vinden friskner og mannskapet skal krysse hyppig.

Forskjellen fra genoa

Fokk og genoa er begge forseil montert på forstaget, men de tjener ulike formål. Genoaen er større og overlapper masten, noe som gir mer driv i lett til moderat vind, men også mer å dra i under stagvending fordi seilet må slepes rundt masten og riggen. Fokken, uten denne overlappingen, glir lett forbi masten når båten legger om, og krever langt mindre fysisk arbeid ved skjøting. I hard vind, når arealet fra en genoa blir mer en belastning enn en fordel, går mange seilere ned i seilstørrelse og benytter en fokk i stedet, ofte i kombinasjon med at man reduserer storseilet samtidig. Valget mellom fokk og genoa handler dermed om en avveining mellom kraft i lett vind og kontroll i hardere forhold.

Stagfokk i hardt vær

Når vinden virkelig tar til, er stagfokken den naturlige videreføringen av tankegangen bak fokken. Dette er et lite, kraftig konstruert forseil sydd i tykt duk, beregnet for å stå trygt i sterk vind og grov sjø uten å revne eller belaste riggen unødig. Stagfokken settes gjerne på et eget innfestingspunkt lenger inn på forstaget eller på et eget stag, slik at seilets tyngdepunkt kommer lavere og båten blir mer stabil. Mange langturbåter har stagfokken liggende klar i en egen bag, ferdig til å settes raskt dersom en kastebyge eller front kommer brått på.

Selvslående fokk og rullefokk

To løsninger har gjort fokken enda mer praktisk i moderne seilbåter. En selvslående fokk løper på en bue eller skinne foran masten, slik at seilet automatisk finner riktig vinkel når båten legger om, uten at noen trenger å håndtere skjøtene manuelt. Dette gjør singlehanded-seiling og familieseiling vesentlig enklere, selv om man mister noe av finjusteringen en erfaren mannskaper ville hatt med individuelle skjøt. Rullefokk er den andre store forbedringen: seilet rulles inn og ut rundt forstaget ved hjelp av en rulleforstagsmekanisme, slik at man kan tilpasse seilarealet gradvis etter hvert som vinden endrer styrke, uten å måtte bytte seil fysisk. Kombinasjonen av rullefokk og eventuelt selvslående system har gjort fokken til standardutstyr på de aller fleste moderne fritidsbåter.

Skjøtevinkel og opp mot vinden

Skjøtevinkelen, altså vinkelen skjøtet danner fra fokkens klyveøye ned til skjøtepunktet på dekk, har stor betydning for hvor skarpt båten kan seile opp mot vinden. En fokk med smalt skjøtepunkt nær midtskipslinjen gir en trangere skjøtevinkel og lar seilet stå flatere, noe som gjør det mulig å krysse skarpere mot vinden. Dette er en av grunnene til at mange racerbåter og selvslående fokksystemer plasserer skjøtepunktet langt inne på dekk. Genoaens større areal og lengre skjøtevinkel gir mer kraft av og til, men mindre evne til å stå høyt mot vinden sammenlignet med en godt trimmet fokk. Riktig skjøtevinkel, sammen med riktig innstilling av fokkens fall og skjøtestrekk, avgjør derfor mye av båtens kryssegenskaper.

---

Fokken representerer en god balanse mellom ytelse og håndterbarhet, og er ofte førstevalget når vinden friskner eller når mannskapet er lite. Fra den enkle stagfokken i hardt vær til moderne rullefokk-systemer med selvslående funksjon, forblir dette lille, praktiske forseilet en sentral del av riggen på de fleste seilbåter.